En nagle settes inn gjennom forhåndsborede hull i komponentene som skal sammenføyes, og kobler derved to eller flere slike deler sammen; den resulterende ikke-demonterbare skjøten kalles en nagleforbindelse, eller ganske enkelt "nagle".
Nagler gir flere fordeler, inkludert enkle verktøykrav, motstand mot seismisk aktivitet og støtbelastninger, og robust pålitelighet. Dens ulemper inkluderer imidlertid høye støynivåer under naglingsprosessen-som kan påvirke arbeidernes helse negativt-så vel som generelt tyngre strukturelle sammenstillinger og en betydelig reduksjon i styrken til de sammenføyde komponentene.
Selv om nagling fortsatt er den primære metoden for sammenføyning av lettmetallkonstruksjoner (som flysammenstillinger), i forbindelse med stålkonstruksjoner, er den nå hovedsakelig reservert for et begrenset antall bruksområder som er utsatt for alvorlige støt- eller vibrasjonsbelastninger-for eksempel i strukturelle rammeverk til visse kraner. Nagler brukes også for å koble sammen ikke-metalliske komponenter, for eksempel ved festing av friksjonsbelegg til bremsebånd og bremsesko i båndbremsesystemer.
